Blogg - Urmaker Erik Sutterud & Cie.

R A D I U M

Klokker for tungtvannsoperasjoner!

Klokker laget av norsk norskhet og tradisjon! Radium Instruments er en mikroprodusent som legger alt i detaljer og følelsen av «den rette klokken». Inspirert av fordums industrihistorie er kassen lager av melkespann-aktig aluminium og remmen er som selene fra «ludvik-sekken». Urskiven i anløpent kobber fører tankene til instrumentpaneler fra mellomkrigstiden. Men alt dette er unødvendig å skrive, egentlig, for Radium Sabotør «snakker» høylytt. Den strutter av særpreg, ikke sant?

Nederst på urskiven står det gravert «sveitsverk». Verket heter ETA 6497 og er en gammel traver med røtter helt tilbake til lommeurene. Det er stort og robust, tikker sakte og er som skapt for denne viljestrke klokken. Den må trekkes hver morgen, så dette er ikke en klokke du glemmer så lett.
Ellers har urskiven inngravert serienummeret, enkelt og greit!
Alle Radiums klokker er utsolgt dessverre.

Vulcains eget urverk

Navnet klinger godt i klokkekretser. Klokkene fra området i Sveits hvor urpoduksjon har pågått i århundrer. Bøndene jobbet med jord og buskap i sommermånedene, og satt i små verksteder om vinteren. En tradisjon og en håndverkskunst tok langsomt form, og i 1947 var Vulcain klare med en mekanisme de kalte «Cricket» – gresshoppe. Armbåndsur med alarm!
Dagens modeller Cricket benytter det samme urverket, lett oppgradert. Det benyttes kun av Vulcain; et «in-house» urverk. Det er ikke mange produsenter i verden som kan levere dette, og det gir Vulcain en spesiell posisjon i mylderet av merkevarer.

Ta en titt på urverket. Rosa rubiner fungerer som lager for akslinger, og polerte, blånede skruer, for å hindre rustdannelse. Legg merke til den nederste rubinen, omgitt av en gyllen ring. Ringen er laget av gull for å lette arbeidet ved en eventuell fremtidig service der dette lageret bør skiftes. Det er neppe sannsynlig, men om, og når det skjer, vil urmakeren være svært takknemmelig! Gullet er mykere og derfor mer medgjørlig, og platene i verket berøres ikke av arbeidet.
De to store tannhjulene øverst er montert på hver sin fjær. Disse driver henholdsvis urverket og alarmfunksjonen. De to fjærene spennes av kronen, som trekker hver sin fjær i hver sin retning.

Selve skivene i verket kalles «platine» og «klober». Disse er tradisjonelt laget av messing som er forgylt og deretter belagt med krom eller rodium. Gullet dekkes over der skriften er gravert, og det sølvblanke metallet slipper ikke til. Sånn får de bokstavene i gull, og resten sølvfarget.

Dette urverket er et klassisk sveitsisk urverk med alle tilhørende egenskaper, tro mot tradisjonene. Det er logisk, ryddig og robust. I vårt verksted får vi av og til inn klokker fra tidlig 1900-tallet med tilsvarende ryddig kvalitet. De blir renset og smurt, og så tikker de videre, klare for nye generasjoner.

Da jeg overtok bedriften i 2013 fikk jeg med en Vulcain Cricket. Den er produsert på 1960-tallet, og har samme urverk som vi selger i dag, mer enn femti år senere. Jeg blir ydmyk og stolt av å få representere Vulcain i Norge. Jeg bidrar bittelitt i denne bærekraftige virksomheten, med å presentere klokker som kan tikke og gå i flere hundre år.

Askania har kommet til Norge!

Jeg er stolt av å tilby klokker fra Askania til det norske markedet. Askania har aldri før vært tilgjengelig her til lands.

Dette er høykvalitets mekaniske klokker med en umiskjennelig designprofil! Se mer av Askania og andre armbåndsur her.

1920-29 Omega pocket watch

Possibly the oldest watch I have taken apart so far. The totally amazing thing about this is the pristine shape of the movement. I am lead to believe that the watch has been to Bienne at one stage for a change of movement. The owner had never heard that his father ever shipped it out, nor his grandfather, so I guess the watch has been kept is a dry safe place and generally been well taken care of. Still the crystal was screaming for a shine, and a bit of brass polish fixed that easily!

The watch before and after the cleaning and polishing work.

It is a bit unfair, because the right picture shows the dial without the crystal. Believe me, the crystal is sharp now!

My first Co-axial experience

I got a great opportunity to buy an Omega Seamaster Aqua Terra mens chronometer watch. This is a beautiful watch and a great «daily beater» as watch collectors like to call them. They are the modern day Seamasters that follow up the Omega tradition since the fifties or so. Without being true diver’s watches, they are totally waterproof for any diving I would ever dream of doing, and they feature a very reliable movement. Or are they, indeed reliable?

The answer is yes, however not without a few remarks. Omega has suffered from a few childhood deceases in their quest to deliver the best mechanical movements on the planet.

The Caliber 2500’s were the first movements to implement the co-axial escapement, and the early batches were prone to lose amplitude and occasionally stop. The movements were soon improved with version «B», «C» and «D» as Omega worked out the difficulties. The first two versions «A» (or blank) and «B» had a rate of 28 000 a/h (4Hz), and the later «C» and «D» had a lower rate of 25 200 a/h (3.5Hz).

In the service chart for the 2500 there is a note to change the Intermediate escape wheel on version «C», as the gold coloured wheel in place could collect residues from the escapement (I guess) and cause the above mentioned symptoms.

Now I can get back to my watch. There is as usual, no such thing as a free lunch, and my great opportunity came with a «but»; It doesn’t run like it should… It was keeping excellent time (+4 s/d) and running strong, but when setting the time and thus stopping the watch (because of the hack mechanism) it would be very hard to make it run again. I had bought it because I am curious about these movements and I would really like to have a look inside. Sure enough, this was my chance!

I decided to open it and inspect the train of wheels and particularly the second intermediate whee.

As the pictures show, this is a splendid looking movement, and it gets even better when the oscillating weight is removed. The self-winding mechanism is mounted in a separate section, just like in most automatic movements. However this is unusual as this section now digs a lot deeper into the movement. Normally, in most Omega and ETA movements the wheels in this part are spread out wide to cover a thin layer all over the top of the movement. Now we find the wheels neatly stacked in a corner and sunk in between the rest of the movement parts. It makes perfect sense and it looks elegant!

I carefully removed the parts including the balance unit, and got my finest magnifier loupe to look for any irregularities. There were tiny spots of dust in there, but nothing to indicate trouble this movement is going through. I cleaned up the little I could see, and reassembled the watch, only to find a very odd thing; it is now running slower! I am down to -30 s/d but running just as steady. I don’t quite understand how this can be, so I need to read on and hopefully find the reason for this. Furthermore it was equally difficult to start it again after a halt.

So now I am considering looking into the dial side of the watch. I can tell the movement has been removed from the case at one stage, and this might be due to a change of dial perhaps? If not done by an Omega service person, they might have left something just slightly out of order. The fact that it has trouble starting suggests to me that there is an obstacle somewhere. While running, it runs flawless so if my theory is right, there would be something permanently holding back the power.